Les hvordan vi beregner klimafotavtrykket for innbyggerne i et område, og se hvilken forskning og metodikk som ligger bak.
Introduksjon
Ducky har som mål å gi kommuner og fylkeskommuner oversikt over fotavtrykket til sine innbyggere, og dermed bidra med et godt datagrunnlag som utgangspunkt for klima- og handlingsplaner som inkluderer forbruksbaserte utslipp.
I motsetning til mye av utslippsrapportering som benytter en produksjonsbasert tilnærming, knytter et forbruksbasert klimaregnskap alle globale utslipp til enkeltindividers forbruk av produkter og tjenester. Kommuner, fylker og land har dermed mulighet til å jobbe helhetlig med både produksjonsbaserte og forbruksbaserte utslipp.
Et bredt offentlig-privat samarbeid og en rekke datakilder ligger til grunn for beregningene bak klimaregnskapet. Datakildene er statistiske, det vil si vi samler overordnet informasjon om hvordan folk konsumerer, men aldri data om enkeltpersoner. Eksempler på datakilder er; SSB og offentlig registre som Folkeregisteret og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, og private kilder som forbruksdata fra bank og energiselskap, som deler aggregerte datasett under samtykke.
Data og metodikk er utviklet med midler fra Forskningsrådet, i samarbeid med Asplan Viak og Tieto Evry.
Metoder
Generelt om hvordan fotavtrykk beregnes
Ducky sitt forbruksbaserte klimaregnskap viser gjennomsnittlig fotavtrykk per innbygger i din region, i kg CO2e/år. Det er mulig å se og sammenligne fotavtrykk per grunnkrets (nabolag) kommune og fylke
Fotavtrykket er fordelt på fem ulike kategorier: mat, energi, transport, forbruk av varer og tjenester, og innbyggernes andel av offentlig forbruk. Metoden for å finne fotavtrykket i hver kategori beskrives i de følgende kategoriene i dette dokumentet. Hver av disse kategoriene bruker ulike beregningsmetoder for å komme fram til ulike verdier, men til slutt konverteres de alle til CO2-ekvivalenter. Les mer i artikkelen Spørsmål og svar om klimafotavtrykk.
Det betyr at alle klimagassene koblet til dine utslipp regnes om til den mengden karbondioksid (CO2) som ville hatt samme effekt på klimaet over en 100-års periode. Dette er den vanligste enheten for å måle påvirkning på klimaendringer, og brukes blant annet av FNs klimapanel.
CO2-intensiteter
For å beregne fotavtrykk trenger man å vite hvor mye av noe (kjøtt, kilometer kjørt i fossilbil eller elektrisk bil, kWh strømbruk, osv) som forbrukes, og hvor mye forbruk tilsvarer CO2e. Sistnevnte betegner vi CO2-intensitet.
Vi beregner CO2-intensitet i samarbeid med Asplan Viak og andre partnere, og med to ulike metoder:
- Miljøutvidede kryssløpsanalyser er en analyse av hele økonomien, hvor utslipp av produksjon, import og eksport beregnes på nasjonalt nivå. Vi kobler disse analysene til Forbruksundersøkelsen fra SSB for å finne CO2e-intensitet per krone forbrukt i en rekke kategorier. Denne metoden kan du lese mer om i Steen-Olsen et. al (2016).
- Livssyklusanalyse brukes til å analysere miljøkonsekvensene av enkeltprodukter. Disse brukes i områder hvor kryssløpsanalyser ikke gir så god nøyaktighet, for eksempel når vi ser på utslippene forbundet med matvarer. Vi bruker de livssyklusstudiene som er mest vesentlige for norsk forbruk.
Fordelen med å bruke begge disse metodene er at de kan brukes til å sjekke hverandre og dermed øke nøyaktigheten. For eksempel, om vi vet fra livssyklusanalyser hvor mye CO2e en biff slipper ut, og ganger dette med mengde biff solgt i Norge hvert år, burde dette være relativt likt det tallet kjøttprodusentene som produserer biff kommuniserer fra sine miljøutvidede kryssløpsanalyser.
Sammenstilling
For å finne et gjennomsnittsfotavtrykk i et forbruksbasert klimaregnskap gjør vi følgende steg:
- Ved hjelp av statistiske data, simulerer vi alle husholdninger i en grunnkrets/kommune/fylke. Det vil si at basert på for eksempel populasjonsstatistikk, boflate og bileierskap konstruerer vi ulike sammensetninger av husholdninger.
- Fotavtrykket til de simulerte husholdningene beregnes i hver av kategoriene (mat, transport, energi, og forbruk av varer og tjenester). Vi kjører beregningen med mange forskjellige simulerte husholdninger, og finner fotavtrykket som er mest sannsynlig ut fra dette.
- Fotavtrykket til de simulerte husholdningene summeres opp på grunnkrets/ kommune/ fylkesnivå og deles på antall innbyggere.
Nøyaktighet
Beregningene våre blir kontinuerlig oppdatert basert på ny forskning og ikke minst på ny forbruksstatistikk. Tallene som beregnes er alltid så nøyaktige som mulig basert på forskningen som er tilgjengelig i dag. Utfordringen med fotavtrykk er at det er indirekte, og kan dermed ikke måles. Den eneste måten å kontrollere at vi har riktig fotavtrykk er å sørge for at vi til enhver tid har mest mulig oppdaterte metoder og datasett.
Kvaliteten på dataen vi samler inn har mye å si på hvor nøyaktig fotavtrykket er. En datakilde som er nøyaktig, gir oss statistikk med høy oppløsning (for eksempel ned på grunnkrets-nivå, og gjerne aldersgrupper) og har få hull eller mangler. Mange av datakildene vi bruker, som blant annet inntektsstatistikk, har forholdsvis høy standardavvik. Dette betyr at vi ikke regner ut fotavtrykket til en enkeltinnbygger, vi kan kun si noe om sannsynlig gjennomsnittsfotavtrykk.
Vi søker alltid best mulig data og data fra private aktører som f.eks mobilitetsdata fra Telia vil ha en høy verdi når det kombineres og kalibreres mot offentlige registerdata.
For å kvalitetssikre dataene gjør vi flere grep; Sensitivitetsanalyser brukes for å finne ut hvilke parametre som gir mest utslag, slik at vi kan fokusere på å få disse datakildene så gode som mulig. Vi gjør også kvalitetssjekk, hvor vi beregner hvilke faktorer som dominerer fotavtrykket til et område. Dermed kan vi gi info om hvorfor et område har høyt eller lavt fotavtrykk.
Beregninger og datakilder per kategori
En fullstendig oversikt over våre datakilder finner du her. Klikk på lenkene under for å lære mer om beregninger og datakilder per hovedkategori av fotavtrykket:
Indikatorer og oppdaterte data for mobilitet
Innenfor transport har vi i tett samarbeid med private monilitetsaktører videreutviklet det forbruksbaserte klimaregnskapet, slik at vi kan tilby datasett som har høyere oppløsning (grunnkrets) og høyere nøyaktighet (oppdateres oftere). Dette muliggjør å bruke datasettet til å planlegge og teste tiltak og kampanjer kontinuerlig, som er nødvendig for å jobbe datadrevet.
Les mer om hvilke muligheter det innebærer for fylker og kommuner her.