Les hvordan Folkets Fotavtrykk beregner klimafotavtrykket for innbyggerne i et område, og se hvilken forskning og metodikk som ligger bak.
Introduksjon
Ducky har som mål å gi kommuner og fylkeskommuner oversikt over fotavtrykket til sine innbyggere, og dermed bidra med et utgangspunkt for klimaplaner som inkluderer indirekte utslipp. På sikt vil det komme verktøy for å gjøre analyser av mulige tiltak, og fotavtrykket vil lagres historisk, slik at man kan følge med utviklingen.
Ducky ønsker å tilby verdens mest avanserte verktøy for kartlegging av forbruksbaserte klimagassutslipp. I motsetning til mye av utslippsrapportering som benytter en produksjonsbasert tilnærming, knytter forbruksbasert klimaregnskap alle globale utslipp til enkeltindividers forbruk av produkter og tjenester. Disse utslippene har vært udokumentert i en årrekke. For å nå klimamålene må vestlig samfunn ta tak i problemstillingen både fra en produksjonsbasert og forbruksbasert tilnærming.
Et bredt offentlig-privat samarbeid ligger til grunn for beregningene, og tallene vil bli kontinuerlig oppdatert med flere og bedre datakilder. Datakildene er statistiske, det vil si vi samler overordnet informasjon om hvordan folk konsumerer, men aldri data om enkeltpersoner. Eksempler på datakilder er: SSB og offentlig registre som Folkeregisteret og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, og private kilder som forbruksdata fra bank aggregert på høyt nivå under samtykke.
Data og metodikk er utviklet med midler fra Forskningsrådet, i samarbeid med Asplan Viak og Tietoevry.
Metoder
Generelt om hvordan fotavtrykk beregnes
Folkets Fotavtrykk viser gjennomsnittlig fotavtrykk per innbygger i din region, i kgCO2e/år. Områdene er farget etter hvor stort fotavtrykket er i forhold til andre, hvor et mørkere område har et høyere fotavtrykk enn lyse. Etterhvert vil du kunne se variasjoner i fotavtrykk over tid, men foreløpig er fotavtrykket basert på nyest tilgjengelig data.
Fotavtrykk er fordelt på fem ulike kategorier: mat, energi, transport, forbruk av varer og tjenester, og innbyggernes andel av offentlig forbruk. Metoden for å finne fotavtrykket i hver kategori beskrives i de påfølgende kategoriene i dette dokumentet. Hver av disse kategoriene bruker ulike beregningsmetoder for å komme fram til ulike verdier, men til slutt konverteres de alle til CO2-ekvivalenter. Les mer i artikkelen Spørsmål og svar om klimafotavtrykk.
Det betyr at alle klimagassene koblet til dine utslipp regnes om til den mengden karbondioksid (CO2) som ville hatt samme effekt på klimaet over en 100-års periode. Dette er den enheten som vanligvis brukes for å måle påvirkningen på klimaendringer, og brukes av FNs klimapanel.
CO2-intensiteter
For å beregne fotavtrykk trenger man å vite hvor mye av noe (kjøtt, kilometer kjørt i bil, strøm, osv) som forbrukes, og hvor mye forbruk tilsvarer i CO2e. Sistenevnte betegner vi CO2-intensitet.
Vi beregner CO2-intensitet i samarbeid med Asplan Viak, og med to ulike metoder:
- Miljøutvidede kryssløpsanalyser er en analyse av hele økonomien, hvor utslipp av produksjon, import og eksport beregnes på nasjonalt nivå. Vi kobler disse analysene til Forbruksundersøkelsen fra SSB for å finne CO2e-intensitet per krone forbrukt i en rekke kategorier. Denne metoden kan du lese mer om i Steen-Olsen et. al (2016).
- Livssyklusanalyse brukes til å analysere miljøkonsekvensene av enkeltprodukter. Disse brukes i områder hvor kryssløpsanalyser ikke gir så god nøyaktighet, for eksempel når vi ser på utslippene forbundet med matvarer. Vi bruker de livssyklusstudiene som er mest vesentlige for norsk forbruk.
Fordelen med å bruke begge disse metodene er at de kan brukes til å sjekke hverandre og dermed øke nøyaktigheten. For eksempel, om vi vet fra livssyklusanalyser hvor mye CO2e en biff slipper ut, og ganger dette med mengde biff solgt i Norge hvert år, burde dette være relativt likt det tallet man får for biffindustrien fra miljøutvidede kryssløpsanalyser.
Sammenstilling
For å finne gjennomsnittsfotavtrykket som vises i kartet til gjør vi følgende steg:
- Ved hjelp av statistiske data, simulerer vi alle husholdninger i en grunnkrets/kommune/fylke. Det vil si at basert på for eksempel populasjonsstatistikk, boflate og bileierskap konstruerer vi ulike sammensetninger av husholdninger.
- Fotavtrykket til de simulerte husholdningene beregnes i hver av kategoriene (mat, transport, energi, og forbruk av varer og tjenester). Vi kjører beregningen med mange forskjellige simulerte husholdninger, og finner fotavtrykket som er mest sannsynlig ut fra dette.
- Fotavtrykket til de simulerte husholdningene summeres opp på grunnkrets/kommune/fylkesnivå og deles på antall innbyggere.
Nøyaktighet
Beregningene våre blir kontinuerlig oppdatert basert på ny forskning og ikke minst på ny forbruksstatistikk. Tallene som beregnes er alltid så nøyaktige som mulig basert på forskningen som er tilgjengelig i dag. Utfordringen med fotavtrykk er at det er indirekte, og kan dermed ikke måles. Den eneste måten å kontrollere at vi har riktig fotavtrykk er å sørge for at vi til enhver tid har mest mulig oppdaterte metoder og datasett.
Kvaliteten på dataen vi samler inn har mye å si på hvor nøyaktig fotavtrykket er. En datakilde som er nøyaktig, gir oss statistikk med høy oppløsning (for eksempel ned på grunnkrets-nivå, og gjerne aldersgrupper) og har få hull eller mangler. Mange av datakildene vi bruker, som blant annet inntektsstatistikk, har forholdsvis høy standardavvik. Dette betyr at vi ikke regner ut fotavtrykket til en enkeltinnbygger, vi kan kun si noe om sannsynlig gjennomsnittsfotavtrykk.
For å forklare hvor gode data vi bruker, har vi innført en datakvalitetsindikator som du kan se i kartet. Nivåene er som følger:
- Nivå 1 - beregningen er kun basert på inntekt- og befolkningsdata. Tilgjengelig for alle kommuner.
- Nivå 2 - beregningen er basert på flere offentlig register som Matrikkelen og Motorvognregisteret. Tilgjengelig for foregangskommuner som ikke enda har signert databehandleravtale.
- Nivå 3 - beregningen er basert på offentlig register og register som krever databehandleravtale, som Folkeregisteret og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Databehandleravtalen tillater oss å koble sammen flere registre for å lenke f.eks. informasjon om antall som bor i en husstand med boligstørrelse og hovedoppvarmingskilde, slik at nøyaktigheten til beregningen øker betraktelig. Tilgjengelig for foregangskommuner som har signert databehandleravtale.
- Nivå 4 - beregningen bruker aggregert data fra private kilder som energi og bank. Foreløpig ikke tilgjengelig.
- Nivå 5 - vil ble definert etterhvert som vi tar i bruk enda flere datakilder, som statistikk om matforbruk, gjenbruk, osv. Foreløpig ikke tilgjengelig.
For å kvalitetssikre dataene gjør vi flere grep. Sensitivitetsanalyser brukes for å finne ut hvilke parametre som gir mest utslag, slik at vi kan fokusere på å få disse datakildene så gode som mulig. Vi gjør også kvalitetssjekk, hvor vi beregner hvilke faktorer som dominerer fotavtrykket til et område. Dermed kan vi gi info om hvorfor et område har høyt eller lavt fotavtrykk.
Beregninger og datakilder per kategori
En fullstendig oversikt over våre datakilder finner du her. Klikk på lenkene under for å lære mer om beregninger og datakilder per hovedkategori av fotavtrykket: