Se en fullstendig liste over datakilder og forskning brukt i beregningen av individuelt og innbyggernes aggregerte klimafotavtrykk
Oppdatert: 7. juni 2023
Innledning
Denne oversikten har som hensikt å gi overblikk over datakildene som brukes ved beregning av et personlig fotavtrykk (https://support.ducky.eco/no-no/beregn-ditt-fotavtrykk) og innbyggernes aggregerte fotavtrykk (https://folketsfotavtrykk.eco/). Først regner vi ut fotavtrykket til hver husholdning i Norge fra statistiske data. Vi regner så sammen husholdningens fotavtrykk for hver grunnkrets, kommune og fylke og gjennomsnittet for landet som helhet.
Dataene for Duckys beregninger samles inn og vedlikeholdes av Duckys anvendte forskningsgruppe. Det finnes i hovedsak to typer data. Noen av tallene vi bruker for å beregne fotavtrykk, varierer ikke mellom nabolag og kommuner. Et eksempel på slike data er faktoren som brukes for å beregne utslipp forbundet med å bruke strøm. Andre data varierer mellom nabolag og kommuner, for eksempel husstørrelse og hovedoppvarmingskilde.
Denne listen over datakilder inneholder alle typer data vi bruker. Etter hvert som utviklingen skrider frem vil mer og mer av dataene variere mellom bydeler og kommuner, slik at vi i enda større grad kan kartlegge lokale variasjoner. Noen eksempler på data som vi forventer vil variere etter hvert, men som nå er lik for alle kommuner, er: data om kosthold, flyreiser og pendleravstand til jobb.
Dette har blitt utviklet av Ducky i samarbeid med Asplan Viak og Tietoevry, med støtte fra Norges Forskningsråd.
Kildeformat
Følgende informasjonsfelt er gitt for hver kilde:
Variabel |
Navn på variabel |
Kategori |
Mat, energi, transport, varer og tjenester eller generelt |
Kilde |
Organisasjonen som produserer datasettet. |
Referansenavn |
Navn på datasett som referert til av Ducky i annen dokumentasjon |
URL |
Hvor datasettet finnes på Internett. Hvis datasettet ikke er offentlig tilgjengelig på nettet, peker URL-en til institusjonen som står ansvarlig |
Dato nedlastet |
Datoen da datasettet ble åpnet/lastet ned av Ducky. |
Kildehenvisning |
Formell kildehenvisning for datasettet, kildeorganisasjonen eller annet relevant publisert materiale som er nyttig for å forstå datasettet. |
Beskrivelse |
Kort forklaring på hvordan datasettet er brukt i beregningene |
Datakildeliste
1. Generelle datakilder
Variabel |
Befolkningstall |
Kategori |
Generelt |
Kilde |
Skattedirektoratet |
Referansenavn |
Befolkningsdata |
URL |
|
Dato nedlastet |
10. november 2021 |
Kildehenvisning |
V. Olsen & S. Perrin (2021) Aggregert befolkningsstatistikk for Norge. Tietoevry & Ducky, Trondheim. |
Beskrivelse |
Tietoevry, i samarbeid med Ducky, produserer en aggregert befolkningsdatabase med data fra Skattedirektoratet. Dette gir befolkningstall til hele Norge på nabolagsnivå. Disse tallene brukes som grunnlag for å beregne fotavtrykket til alle husholdninger i Norge. |
2. Kilder knyttet til mat
Variabel |
Gjennomsnittlig matinntak per dag i Norge |
Kategori |
Mat |
Kilde |
Helsedirektoratet |
Referansenavn |
Norkost 3 |
URL |
|
Dato nedlastet |
19. januar 2021 |
Kildehenvisning |
T. Holm Totland et. al. (2011) Norkost 3. Helsedirektoratet, Oslo. |
Beskrivelse |
Norkost-rapporten gir et bilde på gjennomsnittlig norsk kosthold som, sammen med faktorer for CO2e-utslipp per matvarekategori, gir muligheten til å beregne fotavtrykket knyttet til mat. |
Variabel |
CO2e-utslipp per kcal av matvarekategorier |
Kategori |
Mat |
Kilde |
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) |
Referansenavn |
Stamm & Hertwich (2015) |
URL |
|
Dato nedlastet |
12. februar 2021 |
Kildehenvisning |
Stamm, Aurélie Valentine. Carbon footprint of diets of Norwegian households-status and potential reductions. MS thesis. NTNU, 2015. |
Beskrivelse |
CO2e-utslipp per kcal mat er knyttet mot inntak per matvarekategori for å beregne det totale fotavtrykket knyttet til mat. Masteroppgave inkludere et stort litteraturstudie av utslippsfaktorer for mat. Oppgaven beskriver i tillegg metoder for å beregne effekten av vegetarisk og vegansk kosthold som brukes i Ducky-kalkulatoren. |
Variabel |
Faktor for matsvinn |
Kategori |
Mat |
Kilde |
Matvett og Norsus |
Reference navn |
Matsvinn i Norge |
URL |
|
Dato nedlastet |
4. februar 2021 |
Kildehenvisning |
AE Stensgård et. al. (2020) Matsvinn i Norge - Rapportering Av Nøkkeltall 2015-2019. Matvett & Norsus, Krakeroy. |
Beskrivelse |
Basert på de rapporterte matavfallstallene på husholdningsnivå (rapportert i kilo mat for ulike kategorier), beregner Ducky en faktor for matsvinn som prosent av det totale matfotavtrykket. Denne faktoren legges til maten som inngår i kostholdet, for å finne det totale matfotavtrykket. |
Variabel |
Gjennomsnittlig matinntak for barn sammenlignet med voksne |
Kategori |
Mat |
Kilde |
Folkehelse England |
Referansenavn |
UK National Diet and Nutrition Survey |
URL |
|
Dato nedlastet |
24. mars 2020 |
Kildehenvisning |
Public Health England (2017) År 1 til 9 av det rullende programmet (2008/2009 – 2016/2017): Tidstrend- og inntektsanalyser (kapittel 8). Folkehelse England, London. |
Beskrivelse |
Beskrivelse av forbruk av mat etter kategorier på tvers av aldersgrupper. Dette brukes til å estimere gjennomsnittlig forbruk for personer under 18 år. Dette uttrykkes som en prosent av en voksenkosthold, som igjen kan brukes til å finne matfotavtrykket til husholdninger med barn. |
3. Kilder relatert til transport
Variabel |
Produksjon av batterier og end-of-life utslipp for kjøretøy |
Kategori |
Transport |
Kilde |
Environmental Research Letters |
Referansenavn |
Ellingsen et al. (2016) |
URL |
|
Dato nedlastet |
25. februar 2021 |
Kildehenvisning |
Ellingsen, Linda Ager-Wick, Bhawna Singh, and Anders Hammer Strømman. (2016) The size and range effect: lifecycle greenhouse gas emissions of electric vehicles. Environmental Research Letters, 11(5): 054010. |
Beskrivelse |
Data om produksjon av batterier og utslipp for batterielektriske og plug-in hybridbiler er hentet fra denne artikkelen. Disse verdiene er fordelt over en gjennomsnittlig levetid for bilen på 200 000 km, som sammen med direkte utslippsdata gir en faktor for utslipp per km kjøring som inkluderer hele livssyklusen til bilen. |
Variabel |
Utslipp forbundet med kjøretøysproduksjon og vedlikehold |
Kategori |
Transport |
Kilde |
Europaparlamentet |
Referansenavn |
TRAN-komiteens rapport |
URL |
|
Dato nedlastet |
6. april 2021 |
Kildehenvisning |
Ellingsen, L., and C. Hung (2018) Research for TRAN Committee-Battery-powered electric vehicles: market development and lifecycle emissions. European Parliament, Directorate General for Internal Policies, Policy Department for Structural and Cohesion Policies, Transport and Tourism 10, European Parliament. |
Beskrivelse |
Data om produksjon av kjøretøy og vedlikeholdsutslipp for ulike kjøretøytyper er hentet fra rapporten. Disse verdiene er fordelt over en gjennomsnittlig levetid for biler på 200 000 km,som sammen med direkte utslippsdata gir en faktor for utslipp per km kjøring som inkluderer hele livssyklusen til bilen. |
Variabel |
Fordeling av elektrisk vs drivstoffmodus for hybridbiler |
Kategori |
Transport |
Kilde |
Journal of Cleaner Production |
Referansenavn |
Zackrisson et al. (2010) |
URL |
|
Dato nedlastet |
30. november 2021 |
Kildehenvisning |
Zackrisson, M., Avellán, L. & Orlenius, J. (2010) Life cycle assessment of lithium-ion batteries for plug-in hybrid electric vehicles–Critical issues. Journal of Cleaner Production 18(15): 1519-1529. |
Beskrivelse |
Beregninger fra denne artikkelen brukes til å estimere fordelingen av elektrisk vs drivstoffmotor som brukes i et plug-in hybrid kjøretøy, som igjen brukes til å beregne driftsutslippene for slike kjøretøy. |
Variabel |
Direkte utslippsdata for den norske privatbilparken |
Kategori |
Transport |
Kilde |
Statens Vegvesen |
Referansenavn |
Motorvognregisteret |
URL |
|
Dato nedlastet |
5. mai 2021 |
Kildehenvisning |
Statens Vegvesen (2021) Miljø- og energimerking. Statens Vegvesen, Oslo. |
Beskrivelse |
Ut fra registeret til Statens Vegvesen har Tietoevry aggregert statistikk om utslipp for biler på nabolagsnivå. Utslippsdataene er kun for drivstoffbruk, og er derfor kombinert med livssyklus- og vedlikeholdsdata fra de andre kildene for å gi et fullstendig bilde av utslipp per kilometer over kjøretøyets levetid. |
Variabel |
Gjennomsnittlig kjøretøybruksstatistikk |
Kategori |
Transport |
Kilde |
SSB |
Referansenavn |
Data om kjøretøybruk |
URL |
|
Dato nedlastet |
1. september 2022 |
Kildehenvisning |
Statistisk sentralbyå (Oppdatert 23.06.2022) 12579: Kjørelengder, etter eierens bostedskommune (K) 2005 - 2021. |
Beskrivelse |
Gjennomsnittlig distanse kjørt av ulike kjøretøytyper per fylke er kombinert med gjennomsnittlig distanse kjørt av et kjøretøy per kommune for å beregne gjennomsnittlig distanse kjørt etter drivstofftype per kommune. Dette kombineres med fotavtrykksdata (direkte utslipp og produksjon, vedlikehold og utrangerte utslipp) for å beregne fotavtrykket forbundet med å kjøre privatbil i en gitt kommune. |
Variabel |
Bruksstatistikk for kollektivtransport |
Kategori |
Transport |
Kilde |
Statistisk sentralbyrå (SSB) |
Referansenavn |
Data for kollektivtransportbruk |
URL |
|
Dato nedlastet |
1. september 2022 |
Kildehenvisning |
Statistisk sentralbyrå (Oppdatert 23.06.2022) 10484: Persontransport med jernbane, etter togstrekning, 06670: Kollektivtransport med buss. Fylkeskommunale ruter(C), 06672: Kollektivtransport med buss. Byområde. |
Beskrivelse |
Totalt antall kilometer reist av passasjerer på både lokale busser og togruter er delt på innbyggerne i de aktuelle kommunene for å bestemme bruk av tog og buss etter kommune per innbygger. |
Variabel |
Gjennomsnittlig tilbakelagt distanse etter reiseformål (arbeid, fritid og ferie), samt transportmetode |
Kategori |
Transport |
Kilde |
Transportøkonomisk institutt |
Referansenavn |
Reisevaneundersøkelsen |
URL |
|
Dato nedlastet |
6. juli 2022 |
Kildehenvisning |
Grue, B. (n.d.). Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2018/19 - nøkkelrapport. www.toi.no |
Beskrivelse |
Gjennomsnittlig tilbakelagt distanse for ulike transportformer, sammen med reiseformålet, er kombinert med CO2e-utslippsdata for å beregne gjennomsnittsnordmannens transportfotavtrykk. Verdier fra denne rapporten brukes som standard når andre data mangler. |
Variabel |
Utslippsfaktorer for offentlig transport og fly |
Kategori |
Transport |
Kilde |
DEFRA - Department for Business, Energy & Industrial Strategy |
Referansenavn |
DEFRA utslippsfaktorer |
URL |
|
Dato nedlastet |
26. mars 2020 |
Kildehenvisning |
Department for Business, Energy & Industrial Strategy (2019) Greenhouse Gas Reporting: Conversion Factors 2019, DEFRA, London. |
Beskrivelse |
Direkte utslippsdata for flyturer av ulik lengde, inkludert gjennomsnittlig belegg, samt kollektivtransport som buss, tog og båt, er hentet fra denne rapporten. Disse dataene er kombinert med indirekte utslippsdata (i hovedsak «well-to-wheels»-data for drivstoffutvinning), og, for flyreiser, en strålingspådrivende faktor for å finne CO2e-utslipp per passasjerkilometer. Transportfotavtrykket kan da beregnes basert på statistiske data om antall flyreiser, bussturer, og bilkjøring. |
Variabel |
Typisk antall flyvninger (kontinentalt og internasjonalt) |
Kategori |
Transport |
Kilde |
Avinor |
Referansenavn |
Reisevaneundersøkelsen 2019, Avinor |
URL |
|
Dato nedlastet |
14. oktober 2022 |
Kildehenvisning |
Avinor (2020) Reisevaner på fly 2019. |
Beskrivelse |
Dokumentet inneholder reisevanene basert på undersøkelser utført på Avinors lufthavner i løpet av 2019. Det inneholder data om antall passasjerer og flyreiser både innenlands og utenlands. Ytterligere informasjon er gitt om arten av reiser (forretnings- eller fritid), mest populære reisemål osv. |
Variabel |
Offentlig transport og innenlands flyvninger |
Kategori |
Transport |
Kilde |
Telia Crowd Insights |
Referansenavn |
Mobilitetsdata fra Telia |
URL |
|
Dato nedlastet |
30. mars 2023 |
Kildehenvisning |
Telia (2023) Telia Crowd Insights, datasett for hjemmekommune |
Beskrivelse |
Datasettet viser trender i bruk av trikk, tog, båt og innenlandsflyvninger fra 2021 og 2022 av Telia-brukere. Den viser tilbakelagte kilometer av de ulike transportformene, basert på en brukers hjemkommune, aggregert til en kommunes befolkning basert på prosentandelen av befolkningen som er Telia-kunder. |
4. Kilder knyttet til forbruk av varer og tjenester
Variabel |
Forbruk per kategori av varer og tjenester |
Kategori |
Varer og tjenester |
Kilde |
Statistisk sentralbyrå (SSB) |
Referansenavn |
Forbruksundersøkelsen 2012 |
URL |
|
Dato nedlastet |
7. desember 2021 |
Kildehenvisning |
Statistisk sentralbyrå (Oppdatert 17.12.13) 10235: Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe |
Beskrivelse |
Forbruksutgiftsundersøkelsen fra SSB viser gjennomsnittlig årlig utgift per husholdning for 46 kategorier. Forbruksmønsteret for 7 forskjellige husholdningstyper, avhengig av sammensetning av beboere, er inkludert. Basert på familieinntekt og antall voksne og barn, plasserer Duckys beregning en husholdning i en av husholdningstypene, og ekstrapolerer forbruksmønstre etter inntekt. Vi beregner fotavtrykket knyttet til forbruk av varer og tjenester ved å gange disse forbruksdataene med utslippsdata per kategori. |
Variabel |
Utslipp per kategori for varer og tjenester |
Kategori |
Varer og tjenester |
Kilde |
Journal of Industrial Ecology |
Referansenavn |
Utslipp per kategori varer og tjenester |
URL |
|
Dato nedlastet |
3. mai 2021 |
Kildehenvisning |
Steen‐Olsen, K., Wood, R. og Hertwich, EG (2016) The carbon footprint of Norwegian household consumer 1999–2012. Journal of Industrial Ecology 20(3): 582-592. |
Beskrivelse |
Den siterte artikkelen beskriver en metode der forbruksundersøkelseadata matches med makroøkonomiske, miljøutvidede kryssløpsanalyse data for å få utslippsfaktorer per kategori varer og tjenester. |
Variabel |
Inntektsstatistikk |
Kategori |
Varer og tjenester |
Kilde |
Tietoevry |
Reference navn |
Inntektsstatistikk |
URL |
|
Dato åpnes |
10. november 2021 |
Kildehenvisning |
V. Olsen & S. Perrin (2021) Aggregert husholdnings- og individinntektsstatistikk for Norge. TietoEvry & Ducky, Trondheim. |
Beskrivelse |
Tietoevry, med støtte fra Ducky, produserer en aggregert inntektsdatabase som gir alminnelig inntekt. For kommuner som har signert en datadelingsavtale, er dette gitt som inntekt per husholdning på nabolagsnivå, fordelt på type husholdning dersom det er mer enn 5 av en gitt husholdningstype i det aktuelle nabolaget. For kommuner som ikke har signert databehandleravtale brukes gjennomsnittlig inntekt i kommuner per person over 17 år. Alminnelig inntekt brukes til å regne ut tilgjengelig inntekt til forbruk av varer & tjenester, som kobles til utslippsfaktorer for å finne et fotavtrykk. |
Variabel |
Omregningsfaktor fra alminnelig inntekt til brutto inntekt |
Kategori |
Varer og tjenester |
Kilde |
Statistisk sentralbyrå (SSB) |
Referansenavn |
Inntektstype sammenligning |
URL |
|
Dato nedlastet |
10. november 2021 |
Kildehenvisning |
Statistisk sentralbyrå (Oppdatert 18. mars 2021) 03068: Hovedposter fra skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og eldre, etter kjønn. Gjennomsnitt for alle (kr) (K) 1993 - 2019. |
Beskrivelse |
Alminnelig inntekt omregnes til bruttoinntekt ved bruk av forholdet mellom de to i hele Norge. Dette er fordi bruttoinntekt er en mer pålitelig indikator for faktisk forbruk. |
5. Kilder knyttet til energi
Variabel |
Gjennomsnittlig elektrisitetsbruk for ulike boligtyper og husholdningsstørrelse |
Kategori |
Energi |
Kilde |
Statistisk Norge (SSB) |
Referansenavn |
Energibruk i husholdninger |
URL |
|
Dato nedlastet |
3. desember 2021 |
Kildehenvisning |
Statistisk sentralbyrå (Oppdatering 14. juli 2014) Tabeller 10573: Gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning, etter hustype & 10574: Gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning, etter husholdningsstørrelse |
Beskrivelse |
Energibruk husholdninger etter hustype brukes til å beregne en faktor for energibruk per kvadratmeter. Vi kan bruke denne faktoren til å estimere det årlige energiforbruket for en gitt boligstørrelse og -type. Energiforbruk etter husholdningsstørrelse brukes til å beregne en faktor for å justere den samlede gjennomsnittlige energibruken i henhold til antall personer som bor i boligen. Dette er utgangspunktet for å finne energifotavtrykket. |
Variabel |
Boarealstatistikk |
Kategori |
Energi |
Kilde |
Matrikkelen |
Referansenavn |
Boarealstatistikk |
URL |
|
Dato nedlastet |
10. november 2021 |
Kildehenvisning |
V. Olsen & S. Perrin (2021) Aggregert boarealstatistikk for Norge. Tietoevry & Ducky. |
Beskrivelse |
Tietoevry, med støtte fra Ducky, produserer en aggregert boarealdatabase på nabolagsnivå, fra data i Matrikkelen. Dette gir boareal i kvadratmeter per husstand. For kommuner som har signert en datadelingsavtale, brytes dette videre ned på husholdningstyper (f.eks. husholdninger med aleneboende), men kun når det totale antallet av den husholdningstypen i nabolaget er mer enn 5. |
Variabel |
Antall personer per husholdning |
Kategori |
Energi |
Kilde |
Folkeregisteret |
Referansenavn |
Husholdningsdatabse |
URL |
|
Dato nedlastet |
10. november 2021 |
Kildehenvisning |
V. Olsen & S. Perrin (2021) Aggregert husholdningsstatistikk for Norge. Tietoevry & Ducky. |
Beskrivelse |
Tietoevry, med bistand fra Ducky, kobler mennesker som bor i et gitt nabolag til husholdninger, og gir et estimat på antall personer per husholdning for det nabolaget. For kommuner som har signert en datadelingsavtale er denne videre delt inn i husholdningstyper (f.eks. antall personer som bor som par med ett barn). |
Variabel |
Fordeling av energibruk etter formål |
Kategori |
Energi |
Kilde |
Noregs vassdrags- og energidirektorat |
Referansenavn |
NVE Energibruk i bygninger |
URL |
|
Dato nedlastet |
3. desember 2021 |
Sitat |
"Energibruk i bygg." NVE, 17. sept 2019 |
Beskrivelse |
NVE gir en oversikt over energibruken i husholdningene fordelt på kategoriene varme, belysning, varmtvann og elektriske apparater i prosent av total energibruk. Vi bruker disse prosentene til å estimere energibruken per kategori, basert på en total energibruk. Dette brukes videre til å beregne energifotavtrykket. |
Variabel |
Utslippsfaktor for fjernvarme i Norge |
Kategori |
Energi |
Kilde |
Asplan Viak |
Referansenavn |
Fjernvarmefaktor |
URL |
|
Dato nedlastet |
12. mars 2021 |
Kildehenvisning |
E-postkorrespondanse med Kristine Bjordal fra Asplan Viak |
Beskrivelse |
Asplan Viak har utført en kartlegging av kildene til fjernvarme i Norge, og har brukt denne til å beregne en CO2-utslippsfaktor for denne energikilden. Dette bruker vi til å beregne energifotavtrykket, basert på data om fjernvarmebruk. |
Variabel |
Utslippsfaktor for oppvarming med ved |
Kategori |
Energi |
Kilde |
Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) |
Referansenavn |
Arvesen et al. (2018) |
URL |
|
Dato nedlastet |
4. april 2020 |
Kildehenvisning |
Arvesen, Anders, et al. "Cooling aerosols and changes in albedo counteract warming from CO 2 and black carbon from forest bioenergy in Norway." Scientific reports 8.1 (2018): 1-13. |
Beskrivelse |
Dette studiet tar for seg fotavtrykket til forbrenning av norsk ved i norske hjem, og tar hensyn til de forskjellige tresortene som vanligvis brukes, effektiviteten til vedovner og sekundære drivhuspådrivende faktorer som albedoforandring og svart karbon. Vi bruker gjennomsnittstallene deres for å beregne fotavtrykket til å brenne ved for å varme opp norske hus. |
Variabel |
Effektivitet av varmepumper |
Kategori |
Energi |
Kilde |
Enova |
Referensenavn |
Enova varmepumper |
URL |
|
Dato nedlastet |
7. desember 2021 |
Kildehenvisning |
- |
Beskrivelse |
Enova gir data om effektiviteten til varmepumper. Dette gjør at Ducky kan beregne den relative energibesparelsen for boliger som har varmepumper installert. |
Variabel |
Energiklassifisering for boliger |
Kategori |
Energi |
Kilde |
Enova |
Referensenavn |
Enova energimerkestatistikk |
URL |
|
Dato nedlastet |
24. februar 2022 |
Kildehenvisning |
- |
Beskrivelse |
Datasettet fra Enova lister energiklassifisering per boligtype per statistisk grunnkrets. Skalaen går fra A til G. Dataen brukes for å justere energiforbruket per husholding. Den originale datakilden er Enova men Ducky mottar data gjennom Tietoevry. |