Lær mer om algoritmen vi bruker til å beregne fotavtrykk i kategorien mat og drikke, hvilke datakilder som brukes og hvilke vi planlegger i fremtiden.
Beregninger for mat og drikke
Kalkulatoren vår bruker mengden kalorier konsumert av en person som en indikatorer for klimagassutslippene, hvor det gjennomsnittlige daglige inntaket for en nordmann er rundt 2700 kcal. Kaloriene fordeles på ulike matvarekategorier, og CO2-intensiteten for matvaren brukes til å finne fotavtrykket. Basert på en detaljert kostholdsstudie, har vi valgt i første omgang å regne barn i alder 0-17 år som 65% av en voksen.
Vi har brukt Aurelie Stamms studie av gjennomsnittlig klimafotavtrykk i et norsk kosthold som utgangspunkt for mengden av hver matvaregruppe som utgjør en enkeltpersons kosthold. Vi bruker seks hovedkategorier for matvarer; korn, frukt og grønnsaker, kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter, og drikkevarer. Dette blir igjen brutt opp i en rekke underkategorier. Ved hjelp av en omfattende liste av matvarer og tilhørende CO2-intensiteter, kan vi regne ut fotavtrykket til et gjennomsnittlig norsk kosthold ved å gange sammen hvor mye du spiser i hver kategori med utslippene det utgjør. Utslippene er basert på gjennomsnittstall fra livssyklusanalyser, spesifikt for Norge der dataene finnes.
Matavfall beregnes ved å bruke en avfallsfaktor for hver av de 22 underkategoriene på mat For den norske datakilden, er disse tallene hentet fra rapporten Matsvinn i Norge” (Norsus og Matvett, 2021), og brukes til å differensiere mellom hvilke kategorier som har en høyere eller lavere andel av matsvinn. For andre datakilder, bruker vi én avfalls faktor som antas å gjelde for alle matkategorier. Det å redusere matavfall reduserer det totale fotavtrykket til den enkelte. Matavfall kan deles inn i hvor matavfallet skjer: matavfall i forsyningskjeden (i matvareindustrien, i distribusjonsleddet og i matbutikkene), og i husholdninger.
Transport av mat har særskilt påvirkning på miljøet. De CO2-ekvivalent faktorer Ducky bruker inkluderer transport relatert til karbon utslipp inn til Norges grenser. Transport til forbruksstedet tas hensyn til ved å legge til 10% til det totale fotavtrykket (basert på Hamilton et al.)
Duckys modell konstruerer vegetarisk og vegansk kosthold ved å fordele om kalorier fra kjøtt og evt meieriprodukter til relevante kategorier
Datakilder for mat og drikke
I tillegg til generelle datakilder, er datakilder knyttet til mat hentet fra Helsedirektoratet; NTNU; Matvett og Folkehelse England. Vi har nylig tegnet et samarbeid med Matvett for å få mer nøyaktig data på matsvinn.
En fullstendig oversikt over våre datakilder finner du her.
Foreløpig er det kun andel barn som gjør at mat fotavtrykket i en region skiller seg fra en annen. I framtiden planlegger vi å forbedre beregningen ved å:
- Gjennomføre spørreundersøkelser i deltakende regioner om mengden kjøtt og meieriprodukter i kostholdet, da dette driver matfotavtrykket.
- Samarbeide med matbutikker og -grossister for å få tilgang til data om salg av matvarer i ulike kategorier.
Som kommune kan du bidra til en bedre beregning ved å støtte oss i vårt arbeid med å få tak i disse dataene