Verdien av forbruksbasert klimaregnskap for kommuner og fylkeskommuner

Derfor bør din kommune eller fylkeskommune komme i gang med forbruksbaserte klimaplaner nå.

Derfor er det viktig å jobbe med forbruksbaserte klimagassutslipp i kommuner

De fleste kommuner og fylkeskommuner har i sine samfunnsplaner beskrevet at de skal skape et samfunn i tråd med planetens tålegrense. Dersom alle skulle levd som en gjennomsnittsperson i dag ville det kreve ressurser fra nesten fire planeter og vi har bare én. 

Et forbruksbasert klimaregnskap er et svært anvendelig verktøy for å måle fremgang mot nettopp målet om å leve innenfor plantens tålegrense. Ved å ha data på hva det gjennomsnittlige fotavtrykket per innbygger i din kommune eller nabolagene i kommunen, kan en spore endring over tid og se at tiltak som settes i kraft i kommunen bidrar til å nå målet. 

Det er også et verktøy som muliggjør samarbeid på tvers av aktører og innbyggere i kommunen. Hvordan bidrar lokale bedrifter til å gjøre det enklere for innbyggere å leve mer klima og miljøvennlig? Med et forbruksbasert klimaregnskap kan flere aktører samarbeide og jobbe datadrevet med å skape fremgang mot et felles mål. 

Hvem bør ta i bruk dataen

Selv om en kommune bør rapportere på et forbruksbasert klimaregnskap, vil ikke en kommune eller avdeling i en kommune kunne skape fremgang alene. Samfunnet trenger å jobbe mer helhetlig på tvers av siloer i kommunen, samt involvere og inspirere næringsliv og innbyggere til å bli med på den lokale endringsreisen. 

Data inn i plan og styringssystem

På lik linje som det jobbes med direkte klimagassutslipp i en kommune så er man avhengig av å jobbe tilsvarende med forbruksbaserte utslipp for å kunne levere på en troverdig klimaplan. Da må data integreres inn i plan- og styringssystemet slik at man kan allokere ressurser til å skape fremgang. 

Data til kunnskap og innbyggerdialog

Ved å la innbyggere beregne eget klimaavtrykk og sammenligne seg med gjennomsnittet i sitt eget nabolag eller i sin kommune vil man kunne gjøre klima mer relevant bare ved å synliggjøre status nærmere folk sin bosteds- og arbeidsplass. Ved å koble ulike datasett vil man også kunne lære hvorfor noen nabolag har et høyere eller lavere fotavtrykk enn andre

Indikatorer og kontinuerlig oppdaterte data

Målet med vårt forbruksbaserte klimaregnskap er at norske fylker og kommuner skal kunne jobbe langt mer målstyrt, testbasert og ressurseffektivt med klimaomstilling. Dette er nå mulig innenfor mobilitet hvor det er utviklet løpende oppdaterte data både for fotavtrykk og indikatorer. Les mer om indikatorer og fotavtrykk for mobilitet her

I tillegg har vi sammen med en rekke partnere og kommuner utviklet et rammeverk for å definere gode indikatorer for et helhetlig forbruksbaserte utslipp slik at vi kan lage like gode data for energi, mat og forbruk ved økt etterspørsel. Last ned rapporten her