Lær mer om algoritmen vi bruker til å beregne fotavtrykk i kategorien energi, hvilke datakilder som brukes og hvilke vi planlegger i fremtiden.
Beregninger for energi
Beregningen av energiforbruk deles inn i oppvarming av hus, oppvarming av vann, strøm til lys, og strøm til øvrige apparater. Vi beregner først et totalt energiforbruk for husholdningen basert på boligtype, størrelse og byggeår, så fordeler vi på de ulike subkategoriene. Viktige kilder her er SSBs Energibruk i husholdningene, forskning på energiforbruk som funksjon av boligens alder (Sandberg m.fl. (2016)), og NVEs forholdstall for energibruk i bygg.
Strømmiks
I Norge kommer hovedandelen av energiforbruk fra strøm. I Duckys beregning bruker vi gjennomsnittlige utslipp fra europeisk strømproduksjon. Vi bruker data fra Eurostat om den faktiske månedlige strømproduksjonen ved ulike energikilder. Dette kombineres med utslippsfaktorer for hver energikilde, samt en faktor som beskriver tap mellom produksjon og forbruksleddet. I nåværende beregning brukes en løpende gjennomsnitt for 2021 på 293 gCO2e/kWh.
Ducky er klar over at dette er et diskusjonstema og har utredet vårt standpunkt i en egen artikkel som du finner her. På sikt vil det bli mulig for proffbrukere å velge strømmiks selv i brukergrensesnittet, Slik at om de ønsker å hente ut en rapport for sin kommune eller norge med norsk strømmiks så kan de gjøre det. Dette vil da likevel ikke bli synlig for folk flest, men vil kunne brukes i offentlig rapportering.
Oppvarming av bolig
Energiforbruk i oppvarming varierer med type hus, antall mennesker som bor der, og når huset var bygd og sist renovert. Et rekkehus bygd i 2012 med to personer bruker sannsynligvis mye mindre energi enn en familie på seks som bor i en stor enebolig fra 1917.
Nordmenn får oppvarming fra en rekke forskjellige kilder, inkludert elektrisitet, vedovn, varmepumper og fjernvarme fra avfallsforbrenning. Hver varmekilde er tilegnet en CO2-intensitet som vi bruker til å finne fotavtrykket. Varmepumper gir økt effektivitet av strømforbruk etter tall fra Enova.
I forbindelse med oppvarming må vi også vurdere utslipp av biogen CO2, som er karbon produsert fra forbrenning av materialer som er en del av den naturlige karbonsyklusen (dvs. IKKE fossilt brennstoff, som f.eks. ved). Selv om forbrenning av trær som har absorbert karbon i løpet av levetiden forblir innenfor den karbonsyklusen, øker det fortsatt konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren, og bidrar til klimaendringer på kort sikt, så disse utslippene må også tas med i betraktningen.
Basert på en norsk studie om effektiviteten ved å brenne gran, beregner vi at bruk av biogent brennstoff har kun 60% av oppvarmingseffekten til karbon fra fossilt brennstoff, slik at bioenergi vil ha et vesentlig lavere klimafotavtrykk.
Oppvarming av vann
Oppvarming av vann estimeres ut fra antall mennesker i husholdningen og gjennomsnittlig dusjvaner. 13% av energien brukt i en gjennomsnittlig norsk husholdning går til oppvarming av vann.
Belysning og øvrige apparater
Strøm til belysning og øvrige elektriske apparater står for henholdsvis 5% og 15% av det totale strømforbruket.
Datakilder for energi
Vi bruker Matrikkelen og Folkeregistreret for å kartlegge husstørrelse og oppvarmingskilde for husholdninger per grunnkrets. For kommuner som har signert databehandleravtale vil disse dataene kunne lenkes til informasjon om husstandsstørrelse, noe som gir økt nøyaktighet i beregningen.
Vi samarbeider også nå med Fjordkraft og Wattn som kommer til å forsyne oss med faktisk statistikk på energiforbruk, som vil øke nøyaktigheten på modellen ytterligere. Som kommune kan du bidra til en bedre beregning ved å støtte oss i vårt arbeid med å få tak i disse dataene.