Dokumentasjon for Climate Reporting

I denne tilnærmingen kombinerer vi økonomiske data fra et selskaps hovedbok med forbruksbaserte utslippsfaktorer til CO₂-ekvivalenter. En hovedbok er et sett med nummererte kontoer en bedrift bruker for å holde styr på sine økonomiske transaksjoner. Hver konto i hovedboken inneholder debet- og kreditttransaksjoner, sammen med detaljert informasjon som dato, beskrivelse og beløp. 

I Norge bruker de fleste regnskapsprogrammer en standard kontoplan vedlikeholdt av Regnskap Norge, mens noen er basert på ressurser fra Standard Norge. Disse standardene fungerer som blåkopier for organisering av finansiell informasjon, men selskaper er til syvende og sist ansvarlige for sine egne kontoer og kan endre dem som de vil. Den ene fellesnevneren er SAF-T konto-ID som må tilordnes alle konti for å kunne produsere skatterapport - dersom Skatteetaten ber om det. All norsk regnskapsprogramvare kan derfor eksportere en standard SAF-T rapportfil. SAF-T konto-IDer (versjon 1.1 og 1.2) kan brukes som grunnlag for et enkelt, men komplett og sammenlignbart klimagassregnskap. 

Vi kobler hver SAF-T-konto til enten direkte til en utslippsfaktor eller til en vektet blanding av utslippsfaktorer. For å ta et eksempel inneholder konto 7000 reiserelaterte utgifter som hotellopphold, billetter og mat. Derfor har vi for denne kontoen brukt utslippsfaktorer som tilsvarer de nevnte utgiftene. Det er ikke synlig i regnskapsprogrammet akkurat hvilke varer og tjenester som har blitt kjøpt.

Den logiske flyten for forbruksdata:

1. Kundens økonomiske rapport gjøres tilgjengelig for Climate Reporting.  Dette kan gjøres på en av to måter:
   1. Ducky Bærekraftsrapportering henter data direkte fra Business NXT API
   2. Kunden laster opp sin økonomiske data som en SAF-T-fil
2. Relevant informasjon for beregning av klimagassutslipp blir hentet ut. Dette inkluderer transaksjoner fra utgiftsrelaterte kontoer og opplysninger som
   1. Konto-ID-er (i SAF-T-format)
   2. Beløp (i en definert valuta)
   3. Datoer
3. Nettobeløpet per SAF-T-konto per måned beregnes ved å summere alle transaksjoner
4. De aggregerte transaksjonene sendes til vårt interne API-endepunkt for beregninger av klimagassutslipp
   1. Utslippsfaktoren for en bestemt konto for en måned hentes fra databasen
   2. Nettobeløpet per konto per måned multipliseres med den aktuelle utslippsfaktoren for den måneden
5. Sensitive data som pengetransaksjonsdata fjernes, og resulterende utslipp lagres i vår sikre database
6. Alt dette skjer automatisk mens brukeren logger inn for første gang eller etter en fil har blitt lastet opp
7. En rapport kan nå eksporteres
   1. Klimagassutslippene (i tonn CO₂-ekvivalenter) knyttet til hver konto
   2. Totalt scope 1, 2 og 3 klimagassutslipp (i tonn CO₂-ekvivalenter)
   3. Fordeling av totalt energiforbruk etter drivstofftype og fornybarandel

Aktivitetsbasert tilnærming (kommer snart)

Den aktivitetsbaserte metoden estimerer klimagassutslippene til et produkt og en tjeneste ved å konvertere aktivitetsdata i fysiske enheter (liter drivstoff, kWh elektrisitet eller kilometer kjørt i bil) inn i CO₂-ekvivalenter. Utslipp beregnet fra aktivitetsdata er mer presise enn den forbruksbaserte metoden, gitt at det er gode rutiner for innsamling av aktivitetsdata. I tilfeller hvor en virksomhet har aktivitetsdata tilgjengelig, kan denne informasjonen kombineres med mer spesifikke utslippsfaktorer fra livssyklusanalyser og vil overstyre tilsvarende forbruksbaserte data. Typiske områder hvor aktivitetsdata samles inn er energiforbruk, drivstoffbruk, tilbakelagt distanse og generert avfall. 

Aktivitetsdata kombineres med tilsvarende utslippsfaktorer og konverteres til CO₂-ekvivalenter. Hvis det oppgis aktivitetsdata for energiforbruk, drivstoffbruk eller tilbakelagt distanse, bruker vi den aktivitetsbaserte tilnærmingen for å beregne scope 1 og 2 klimagassutslipp. Hvis ingen aktivitetsdata er oppgitt, anslår vi scope 1 og 2 utslipp ved hjelp av økonomiske data.

Den logiske flyten for aktivitetsdata:

1. Kundens aktivitetsdata gjøres tilgjengelig for Climate Reporting.  Dette kan gjøres på en av to måter:
   1. Climate Reporting henter rapporten direkte fra en elektrisitetsleverandør eller Visma Expense API (kommer snart)
   2. Kunden legger inn aktivitetsdata til Climate Reporting manuelt (kommer snart)
2. Det hentes ut relevant informasjon for beregning av klimagassutslipp. Dette betyr aktivitetsdata inkludert
   1. Aktivitetstype (i definerte kategorier)
   2. Aktivitetsmengde (i definerte enheter)
   3. Datoer
3. Netto kvantum per aktivitet per måned beregnes
4. De aggregerte mengdene per aktivitetstype sendes til vårt interne API-endepunkt for beregninger av klimagassutslipp
   1. Utslippsfaktoren for en bestemt aktivitetstype for en måned hentes fra databasen
   2. Nettobeløpet per aktivitetstype per måned multipliseres med den aktuelle utslippsfaktoren for den måneden
5. Klimagassutslipp (i tonn CO₂-ekvivalenter) knyttet til hver aktivitet slås sammen til totale scope 1, 2 og 3 klimagassutslipp (i tonn CO2)₂-ekvivalenter)
6. Oppdatert data er nå tilgjengelig for å få oversikt og kunne eksportere rapporter

Utslippsfaktorer

En utslippsfaktor er et begrep som beskriver i hvilken hastighet en gitt aktivitet slipper ut drivhusgasser ut i atmosfæren. For å konvertere en aktivitet til CO₂-ekvivalenter trengs også en mengde i en gitt enhet, som antall kilometer eller liter.

Utslippsfaktorene for den aktivitetsbaserte tilnærmingen er hentet fra ulike kilder: livssyklusanalyser (LCA), utslippsfaktordatabaser (DEFRA, ADEME, IEA etc.) og miljøvaredeklarasjoner (EPD). Livssyklusanalyser er et verktøy for å vurdere potensielle miljøpåvirkninger gjennom et produkts livssyklus. Denne metoden kan brukes til å studere miljøpåvirkningen til enten et produkt eller funksjonen et produkt er designet for å utføre. Mer informasjon om aktivitetsbaserte utslippsfaktorer finnes her. 

Utslippsfaktorene for den forbruksbaserte tilnærmingen er hentet fra Exiobase 4, en miljømessig utvidet multiregional input-output (MRIO)-tabell. En input-output-tabell dokumenterer den økonomiske aktiviteten ved å registrere strømmen av penger inn og ut av ulike sektorer av økonomien.  "Multiregional" betyr ganske enkelt at økonomien i mange land er inkludert, slik at import og eksport kan modelleres nøyaktig. I en miljøutvidet input-output-analyse brukes utslipps- og aktivitetsdata for et standard utvalg av næringssektorer for å beregne utslippene forårsaket av et gitt kjøp innenfor hver sektor. Ved å bruke disse kan vi estimere hva bruken av en finansiell enhet (f.eks. NOK) innenfor en sektor av en økonomi vil generere av klimagassutslipp.  Exiobase gir data med en konsistent detaljgrad når det gjelder sektorer, produkter, utslipp og ressurser og dekker 43 land (95 % av det globale BNP) med over 150 mindre land kombinert i fem «Resten av verden»-grupper etter kontinent. Dette datasettet ble derfor valgt som mest egnet for vårt formål.

Noen få forbruksbaserte utslippsfaktorer beregnes ved å bruke en bottom-up-tilnærming, der vi kombinerer utslipp basert på livssyklusanalyse og tilsvarende pris- og forbruksdata, for å beregne utslippene per forbruksenhet.

Utslippsfaktorene oppdateres månedlig. Vi tar hensyn til inflasjonseffekter ved å bruke månedlige inflasjonsdata fra Eurostat.  Priser forutsettes å være kjøpers pris, det vil si inklusive eventuell omsetningsavgift.

Utdata og rapportformat

Climate Reporting kan eksportere en enkel regnearkfil for å muliggjøre enkel og effektiv gjenbruk og manipulering. Rapporten inneholder følgende:

• Månedlige klimagassutslipp per scope
• Månedlige klimagassutslipp per SAF-T-konto
• Fordeling av energiforbruk på energikilder
• Andel fornybar energi

Rapporten er basert på GHG Protocol Corporate Accounting And Reporting Standard Revised. 

Hvilke scopes er inkludert og ekskludert?

Rapporteringsgrenser for scope 1

Rapporteringsgrenser for scope 2

Rapporteringsgrenser for scope 3

Scope 3 er delt inn i 15 kategorier i henhold til GHG-protokollen, for å hjelpe bedrifter med å stegvis vurdere og håndtere sine indirekte klimagassutslipp. De første åtte kategoriene er oppstrøms av virksomheten (knyttet til innkjøpte varer og tjenester) mens de siste syv er nedstrøms (knyttet til solgte varer og tjenester).

Vi inkluderer for øyeblikket alle kategorier av scope 3-utslipp der forbruksbaserte data er tilgjengelige og kontoer er kategorisert med SAF-T ID-er. For referanse, se listen nedenfor. 

Vi inkluderer for øyeblikket ikke kjøp som er definert som driftsmidler. Kjøp på NOK 30 000 eller mer, som er langvarige og beregnet for internt bruk, bokføres som eiendeler og nedskrives etter regnskapsforskriften. Følgelig er disse kjøpene samlet under aktivakontoer, som per dags dato ikke er kobles til klimagassutslipp. Vi jobber med funksjonalitet som skal håndtere dette.