Få oversikt over de viktigste driverne for klima- og bærekraftsrapportering for det norske SMB-markedet
Introduksjon til tema
Hvorfor klima- og bærekraftsrapportering - hva er det langsiktige målet?
Små og mellomstore bedrifter (SMB-er) spiller en viktig rolle i overgangen til en mer bærekraftig og inkluderende økonomi. Ved å jobbe med miljømessige-,sosiale- og styringsutfordringer, som for eksempel klimagassutslipp, kan disse bedriftene styrke sin konkurransekraft og stå bedre rustet for fremtiden. Klima- og bærekraftsrapportering hjelper bedriftene med å møte kravene fra investorer og långivere, og gir samtidig den nødvendige informasjonen til større selskaper som etterspør bærekraftsdata fra sine leverandører. Dette gjør det enklere for SMB-er å få tilgang til finansiering og konkurrere i et stadig mer utfordrende marked som ofte favoriserer store selskaper.
Hva er bærekraftsrapportering?
Bærekraftsrapportering handler om å dokumentere og dele standardisert informasjon om hvordan en bedrift påvirker miljøet, samfunnet og hvordan den styres (ofte kalt ESG – environment, social and governance). Bedrifter som rapporterer og er mer åpne, gir kunder, investorer og andre interessenter en bedre forståelse av bedriftens påvirkning, risiko og muligheter. utfordringer, muligheter og prestasjoner.
Hva er klimarapportering?
Klimarapportering handler om kartlegging av klimagassutslipp fra hele bedriftens virksomhet, og er en liten, men ofte tidkrevende og vanskelig del av en bedrift sin bærekraftsrapportering.
Klimarapportering deles typisk inn i Scopes, som kategoriserer direkte og indirekte utslipp.
- Scope 1 er bedriftens direkte utslipp som kommer fra produksjon og transport, som kan omfatte forbrenning av drivstoff i fabrikker for å produsere egen energi, produksjons- og prosessutslipp, lekkasje av kjølevæsker, all bruk av bedriftens kjøretøy.
- Scope 2 er bedriftens indirekte utslipp av innkjøp av energi, og omfatter energibruk, fjernvarme, damp og kjøling.
- Scope 3 tar for seg indirekte utslipp fra bedriftens verdikjede, og inneholder alt av utslipp fra ansattereiser, arrangementer, innkjøp og salg av varer og tjenester (opp- og nedstrømsverdikjede).
Klimarapportering krever i de fleste tilfeller en god styring på alle områder som påvirker utslipp, som energiforbruk, drivstofforbruk, innkjøp og salg av produkter og tjenester, og har historisk vært knyttet til mye manuelt arbeid. Ofte er dette en fulltidsjobb som kun de største bedriftene har ressurser til å gjennomføre.
Hvorfor er klima- og bærekraftsrapportering viktig for små og mellomstore bedrifter (SMB)?
Klima- og bærekraftsrapportering blir stadig viktigere for å hjelpe SMB-er å overleve. Hjelp til å konkurrere mot større bedrifter som har bedre bærekraftsscore, til å vinne anbud, holde på viktige kontrakter med store kunder som øker kravene til bærekraftsstyring, redusere risikoen for alle de samarbeider med, og unngå dårlig omdømme - er alle grunner for at SMB-er bør starte sitt arbeidet med klima- og bærekraftsrapportering nå.
Når en bedrift starter et mer systematisk arbeid med klima og bærekraft, kan de også bidra til å løse globale problemer som klimautslipp og ressursbruk, og vil gjøre de mer robust og forberedte på fremtidens økende krav. Her er noen grunner til at SMB-er bør rapportere på bærekraft:
- Krav fra samarbeidspartnere og kunder
Større selskaper er allerede pålagt bærekraftstrapportering, og dette vil påvirke mindre bedrifter i deres verdikjede. Hvis en SMB er leverandør til et større selskap, kan de bli bedt om å vise hvordan de jobber med å redusere sin klima- og bærekraftsrisiko for å fortsette samarbeidet. Det kan være å vise til sine egne bærekraftsmål eller synliggjøre klimautslipp fra virksomheten. - Tilgang til finansiering
Banker og investorer stiller stadig oftere bærekraftskrav for å gi lån eller investeringer. SMB-er som kan dokumentere sitt bærekraftsarbeid, har bedre sjanse for å få tilgang til kapital og kan få bedre vilkår. - Forventninger fra forbrukere og ansatte
Dagens forbrukere og ansatte forventer at bedrifter tar ansvar for miljø og sosiale forhold. Bedrifter vil både unngå bøter og samtidig bygge tillit og et godt omdømme. - Lovpålagte krav
EU og Norge har vedtatt lover som stiller krav til bærekraft i næringslivet, som f.eks. krav om at offentlige anskaffelser skal ta hensyn til miljø og klima. Selv om ikke alle SMB-er har direkte rapporteringskrav, vil de i stor grad påvirkes av at store bedrifter må hente bærekraftsdata fra sine leverandører. - Klimaendringer påvirker bedrifter
Klimaendringer kan føre til økt risiko for SMB-er, som skader på infrastruktur, avbrudd i forsyningskjeder og økte kostnader på grunn av ekstremvær. Ved å jobbe systematisk med bærekraft kan SMB-er forberede seg på disse risikoene, samtidig som de kan finne nye muligheter for vekst og innovasjon i et skiftende klima.
Hvordan fungerer bærekraftsrapportering?
Bærekraftsrapportering består av tre hoveddeler – rammeverk, standarder og protokoller – som hjelper bedrifter å rapportere sin påvirkning på miljø og samfunn.
- Rammeverk: Dette er retningslinjer som hjelper bedrifter med å identifisere og rapportere viktige bærekraftspørsmål. Kjente rammeverk inkluderer Global Reporting Initiative (GRI) og Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Disse rammeverkene har som mål å forbedre åpenhet og ansvarlighet i rapporteringen.
- Standarder: Standarder er detaljerte retningslinjer som bygger på rammeverkene. De spesifiserer hva bedrifter skal rapportere, som for eksempel klimautslipp eller vannforbruk, med konkrete krav og målinger. Den mest aktuelle i disse dager er European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som selskaper er pliktige til å bruke nåde de rapporterer etter CSRD.
- Protokoller: Protokoller er praktiske verktøy eller metoder som hjelper bedrifter å samle inn og rapportere data på en konsekvent måte. Dette kan gjelde for eksempel klimagassutslipp eller avfallshåndtering. Den mest kjente og aktuelle i denne sammenhengen er kanskje GHG-protokollen.
Kort oppsummert vil rammeverkene forklare hvorfor man skal rapportere (prinsipper), standardene forteller hva man skal rapportere (krav), og protokollene viser hvordan man skal gjøre det (metoder).
Hvem må forholde seg til bærekraftsrapportering i dag?
De aller største børsnoterte selskaper har i flere år inkludert bærekraft i sine årsrapporter. Virkeområdet for EUs bærekraftrapporteringsdirektiv (CSRD) blir jevnlig utvidet, og fra 1.januar 2024 innlemmes alle bedrifter med flere enn 250 ansatte, høy omsetning og/eller høy egenkapital i regelverket. Disse må da sende inn rapporter for regnskapsåret 2024 i 2025. Dette vil i praksis si ca 2000 bedrifter i Norge, i tillegg til alle deres datterselskaper.
I dag finnes det over 650 000 små og mellomstore bedrifter i Norge. Hvor mange av dem som indirekte treffes av myndighetskravene til de største bedriftene er usikkert, men antallet øker år for år. Vi tør påstå at de fleste bedrifter vil måtte levere på ett eller flere rapporteringskrav innen utgangen av 2027.
Hvordan utspiller dette seg i praksis for norske SMB-er?
Søke om lån i banken
Bankene har flere myndighetskrav som gjør at de vil kreve klima- og bærekraftsdata fra sine kunder, i forbindelse med leverandørforhold, kundeforhold og lånesøknader.
EU-taksonomien krever at norske banker rapporterer hvor stor andel av deres utlån og investeringer som er i tråd med miljømessige mål. Dette gjøres gjennom en beregning kalt Green Asset Ratio (GAR), som påvirker hvor gode renter bankene får fra sine långivere. Det er rimeligere for banken å ha en utlånsportefølje som er i tråd med miljømessige mål, og dette kan gi deg som kunde bedre lånebetingelser.
Derfor ser vi at stadig flere banker tilbyr grønne lån, hvor de differensierer på lånevilkår for prosjekter eller investeringer som kan kvalifiseres som grønne. For eksempel kan din bedrift kvalifisere til et grønt lån hvis du kan vise at prosjektet vil redusere utslipp eller energibruk, og du kan få finansiering til et enkelttiltak eller til en større omstilling av bedriften.
I praksis vil du kunne gå til en bank og forhandle fram bedre lånevilkår hvis du kan dokumentere at du har redusert utslippene dine innenfor relevante områder.
I tillegg til EU-taksonomien, er bankene definert som store konsern og må rapportere i henhold til regnskapsloven (som har inkorporert EU sitt direktiv for bærekraftsrapportering). I den sammenheng vil bankene kunne etterspørre klimaregnskap fra leverandører, leveranser eller prosjekter, for å vurdere risiko i egen verdikjede.
Banker må også følge Finanstilsynet sine retningslinjer for innvilgning og overvåking av lån, som er regulert av den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA). Her kommer krav om miljødokumentasjon i form av for eksempel energisertifikat eller utslippsregnskap for bygg som stilles som sikkerhet.
Rapportere til dine eiere
På samme måte som banker, er finansielle investorer underlagt EU-taksonomien, og må rapportere på andelen av investeringsporteføljen som følger miljømessige mål. Små og mellomstore bedrifter med finansielle investorer på eiersiden vil møte krav om klimarapportering, både direkte (Scope 1 og 2) og indirekte fra verdikjeden sin (Scope 3).
Innad i konsern vil Regnskapsloven, som nå har innlemmet EU sitt direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD), være den sterkeste driveren for bærekraftsrapportering. Datterselskapene møter betydelig strengere og mer omfattende krav her enn i leverandørkjeden sin, da konsernet skal rapportere for alle datterselskap som helhet og må redegjøre for alle bærekraftsforhold i detalj.
Skaffe nye kontrakter og beholde større kunder
Dette er kanskje det området hvor flest små og mellomstore bedrifter møter rapporteringskrav i dag.
Som leverandør til en stor kunde, vil du inngå i deres verdikjede og bli omfattet av deres prosess for å redegjøre for bærekraftsrisikoer. Både som følge av EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD), åpenhetsloven, og EUs lov om gjennomføring av aktsomhetsvurderinger (CSDDD). Selv de aller minste bedriftene må kunne redegjøre for hvordan de håndterer korrupsjon, lovbrudd og menneskerettigheter, i tilfeller hvor risikoen anses som vesentlig. I tillegg kommer krav fra investorer og eiere om å levere på strategier og mål som er publisert i årsrapporter. Spesielt børsnoterte selskaper har en juridisk forpliktelse.
Både CSRD, CSDDD og åpenhetsloven inneholder bestemmelser om bøter der kravene ikke følges opp.
Hvordan store bedrifter gjør dette i praksis varierer. Men de fleste har etiske retningslinjer (Code of Conduct) bakt inn i leverandørkontraktene sine, som du som leverandør har pliktet deg til å følge.
Noen kunder krever at du har en sertifisering for å få en kontrakt. Dette er en måte for de store bedriftene å dokumentere at du har klima og miljøstyring på plass, og dermed redusere sin risiko. Miljøfyrtårn, ISO 14001, Science Based Target Initiative (SBTi) er gjengangere, selv om disse standardene er langt mer omfattende enn hva som forventes av små og mellomstore bedrifter fra myndighetenes side.
I tillegg må store selskaper hente inn data for å utføre analyser, utarbeide strategier og tiltak som de rapportere på.
Regnskapsloven, hvor EU sitt direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) er innlemmet, krever at de store bedriftene gjennomfører vesentlighetsanalyse av verdikjeden sin og iverksetter tiltak for alle vesentlige risikomomenter de har identifisert. For deg som leverandør kan dette føre til krav om å levere en klimarapport av bedriftens direkte utslipp (Scope 1 og 2), og kan binde deg til å gjennomføre tiltak for å redusere dine utslipp. Rapportering på indirekte utslipp fra din verdikjede (Scope 3) kommer i økende grad, noe som gjør arbeidet enda mer tidkrevende for små og mellomstore bedrifter.
Åpenhetsloven krever en aktsomhetsvurdering av verdikjeden, hvor risiko knyttet til korrupsjon, ansatteforhold, brudd på grunnleggende menneskerettigheter og diskriminering identifiseres. Innhenting av data fra underleverandører for å vurdere risiko gjøres gjerne gjennom spørreskjema eller egen programvare. Strategi og tiltak må publiseres offentlig. Bedrifter ned til 50 ansatte kan være omfattet av Åpenhetsloven direkte, men alle kan rammes indirekte, så denne rapporteringen er vesentlig for SMB-er, og møter dem i de fleste kontraktsforhold. For de aller største selskapene, som blir omfattet av EU sitt aktsomhetskrav (CSDDD) vil plikten til å gjøre aktsomhetsvurderinger også omfatte miljø.
For små og mellomstore bedrifter er leverandørkjederapportering tidkrevende og det krever mye manuelt arbeid å sammenstille data fra ulike systemer.
Gjennom ERP-systemer kan relevante opplysninger om interessenter og underleverandører hentes ut, og aktsomhetsvurderinger og andre opplysninger enkelt dokumenteres. Forenkling av rapportering på Åpenhetsloven er høyt prioritert i videreutvikling av klimarapporteringsverktøyet, og vil adresseres i løpet av det første halvåret av 2025.
Deltakelse i offentlige anskaffelser og anbudsprosesser
I store offentlige anbud kan klimaregnskap eller sertifiseringer av bedriften være et av kravene for å bli kvalifisert og i det hele tatt få lov til å konkurrere om kontrakten. Men det offentlige har ikke lov å stille krav som er diskriminerende, unødig konkurransebegrensende krav, eller irrelevante. Det vil derfor kun forekomme i anbud hvor det overordnede utslippet til bedriften har tilknytning til det som skal leveres.
Det offentlige er nå pålagt å hensynta klima- og miljøhensyn i kravspesifikasjon i sine anbud. For mange store anbud, vil klima- og miljø som oftest vektes med 30 % som tildelingskriterium. Eksempelvis slik at leverandøren premieres for bruk av elbiler eller miljøvennlig asfalt. I praksis blir imidlertid ofte klima- og miljøhensyn kravstilt i kravspesifikasjonen, fordi det vil kunne gi en bedre klima- og miljøeffekt. Det vil også kunne være enklere for det offentlige å vurdere om disse er oppfylt eller ikke. Eksempelvis med et krav om det kun skal benyttes el-biler eller miljøvennlig asfalt.
Sertifiseringer eller klimaregnskap for bedriften kan typisk ikke vektlegges under tildelingskriterium. Dette fordi det kun sier noe om leverandøren som foretak og ikke den konkrete leveransen. De benyttes derfor som kvalifikasjonskrav. Et klimabudsjett (og påfølgende klimaregnskap) for en leveranse eller et prosjekt, sier derimot noe om klima- og miljøgevinstene ved det aktuelle tilbudet og kan evalueres og gi poeng. Dette vil i tilfellet følges opp i kontraktsvilkårene i anbudet. Det kan gi en leverandør en potensiell bonus eller sanksjon hvis man går over eller under budsjettet som man har blitt premiert for i evalueringen av tilbudet. I disse tilfellene vil leverandøren derfor ha behov for et miljøregnskap som matcher budsjettet, som er mer detaljert enn et klimaregnskap basert på hovedboken og gjør det mulig å etterprøve klima- og miljøgevinstene.
Klimabudsjett for prosjekter er identifisert som en viktig oppgradering av klimarapporteringsverktøyet på kort sikt. Det ligger allerede mange relevante opplysninger i regnskapssystemene - men det trengs veiledning i beste praksis og mulighet for å gjøre tilpasninger på importerte prosjektregnskap i klimaregnskapet.
Hva er ERP-leverandørens rolle?
Gjennom ERP-systemer har bedrifter allerede samlet en god del av den informasjonen som kreves for å rapportere på klima og bærekraft. I tillegg er opplysninger som er lagret i ERP-systemer ofte sporbare med versjonshistorikk, noe som gjør det mulig å undersøke årsaken til eventuelle avvik lenge etter de har oppstått. Dette er store fordeler for eiere, banker og store kunder som forsøker å få kontroll på sine verdikjeder, og for regnskapsførere og revisorer som i økende grad får i oppgave å ettergå slike opplysninger.
Regnskapet og hovedboken gir en komplett og standardisert oversikt over alle penger og større eiendeler, som er et godt utgangspunkt for å estimere bedriftens klimautslipp. Disse opplysningene går gjennom flere runder med kvalitetskontroll eller revisjon, og kan ikke vilkårlig endres, noe som reduserer risikoen for feil betraktelig sammenlignet med manuell input. For å ta et eksempel, så viser forskning at 1-5% av cellene som legges inn i et regneark inneholder feil. Man kan bare tenke seg hvor stort avviket kunne blitt om ansatte uten erfaring med miljørapportering hadde gjort hele denne jobben manuelt.
Smarte strømmålere og utleggsføring for ansatterereiser er de neste datakildene som skal integreres med klimarapporteringsverktøyet, og vil gi et enda mer nøyaktig utslippsregnskap. Slike opplysninger vil overstyre forbruksdata med såkalt aktivitetsdata - for eksempel antall kilometer eller kilowattimer. Andre datakilder som lønnssystemer kan hjelpe med å svare opp flere sosiale- og styringsspørsmål i en bredere bærekraftsrapportering.
ERP-leverandøren er ekspert på eget system og vil være en god støttespiller i å sette opp og veilede kunden for å få et så nøyaktig bærekraftsregnskap som mulig. Overalt hvor det er mulig bør man legge inn og oppdatere opplysninger én enkelt gang - i ett system - og hente dem ut til flere formål. Det er et enormt potensial for effektivisering og økt konkurransekraft for SMB-er!
Oppsummering av drivere i markedet
Det er viktig for de fleste små og mellomstore bedrifter å forberede seg på absolutte krav som kommer fra ulike interessenter. Kravene er allerede i dag utfordrende for SMB-er i konkurransen med større selskaper: de mangler sikkerhet for å ta opp større lån og har dermed vanskelig for å få gjennomføre investeringer i grønn maskinpark og infrastruktur; de har ikke kapasitet til å søke støtteordninger; de taper anbud i konkurranse med større aktører som har miljøstyringssystemer på plass og scorer bedre; de mangler ressurser og ekspertise på bærekraft og har ikke systemer på plass for å kontrollere egen verdikjede.
Ducky Klimarapportering ønsker å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å beholde konkurransekraft og forenkle omstillingen til en grønnere bedrift.