Forbruksbasert klimaregnskap - ofte stilte spørsmål

Spørsmål og svar om Forbruksbaserte klimadata, klimamål og rapportering.

Q: Hva er et klimafotavtrykk?

Et klimafotavtrykk er et mål på hvor bærekraftig vi som individer lever. Det er summen av alt et individ forbruker, regnet om i tonn CO2-ekvivalenter per år. De aller fleste i rike land som Norge har et klimafotavtrykk på godt over 10 tCO2e/år – for å nå våre klimamål må dette tallet komme under 3 tCO2e/år. Klimafotavtrykket drives både av valgene som tas i hverdagen, og hvordan varer og tjenester som kjøpes, blir produsert. 

Q: Hva er forskjellen på direkte og indirekte utslipp, og hvordan henger det sammen med fotavtrykk?

En persons fotavtrykk består av både direkte og indirekte utslipp. Direkte utslipp er når klimagasser slippes ut i forbindelse med en gitt handling – for eksempel eksos ved bilkjøring, eller røyk fra pipa når en fyrer i peis. Direkte utslipp er gjerne en liten del av et fotavtrykk. Indirekte utslipp er summen alle utslippene som kreves for å produsere en gitt vare eller tjeneste, fra materialutvinning og energiforbruk i en fabrikk, til transport og strømforbruket til utsalgsstedet. 

Q: Hvor mye må vi redusere klimafotavtrykket med hvert år?

Så mye som mulig! For at menneskeheten skal kunne leve bærekraftig, må gjennomsnittsfotavtrykket på verdensbasis reduseres til i underkant av 3 tCO2e/år, mens norsk gjennomsnitt ligger nå på omtrent 13 tCO2e/år. Grovt sett forutsetter Parisavtalen en reduksjon i utslipp på ca 10% per år. 

Q: Hvordan beregner Ducky et forbruksbasert klimaregnskap?

Fotavtrykket består av fem kategorier: mat, transport, energi, forbruk av varer og tjenester, og andel av offentlig forbruk. For hver av disse tallene har Ducky identifisert de viktigste driverne, som for eksempel hustørrelse for energi eller antall biler for transport, og samlet relevant statistikk om gjennomsnittlig oppførsel innenfor en kategori. Vi kjører så en beregningen i hva dette utgjør i klimagass med klimakalkulatoren vår. Les gjerne mer om metoden i vår detaljerte dokumentasjon.

Q: Hvor ofte oppdateres det forbruksbaserte klimaregnskapet?

Data for et personlig klimaavtrykk holdes løpende oppdatert hver gang det lanseres relevante forbrukerundersøkelser og andre datakilder. Det ble sist gjennomført en større oppdatering i 2023 for det totale klimaregnskapet . 

Innenfor mobilitet vil det være mulig å få tilgang til både indikatorer og fotavtrykk som oppdateres hver måned.

Q: Hvor nøyaktig er dataene i Ducky sitt forbruksbaserte klimaregnskap?

Å beregne et klimafotavtrykk er ikke en eksakt vitenskap, og det er heller ikke noe vi kan måle for å sjekke om vi har “riktig” svar. Ducky har utviklet metodene sine i samarbeid med NTNU og Asplan Viak, og bruker til enhver tid de mest avansert modellene tilgjengelig. Tallene øker stadig i nøyaktighet med flere datakilder. Trendene man ser i fotavtrykket er de mest riktige i markedet, mens absoluttverdien til tallene kan endre seg noe etterhvert som vi oppdaterer beregningene våre med fersk data.

Q: Hvordan sikrer dere personvern?

Det forbruksbaserte klimaregnskapet lagrer ikke personsensitive opplysninger, og vi beregner heller aldri fotavtrykket på personnivå. Data samles på aggregert nivå; vi vil verken lagre eller vise statistiske grupper med færre enn 10 individer. Les mer om hvordan vi behander persondata i Ducky sin personvernerklæring. 

Q: Er det forbruksbaserte klimaregnskapet overvåkning av enkeltpersoner?

Nei. Klimaregnskapet er laget for å se fotavtrykket til befolkningsgrupper, som for eksempel gjennomsnittsfotavtrykket til en person i en gitt kommune. Det er ikke mulig for noen å se fotavtrykket til et enkeltindivid med dette verktøyet. Vi kartlegger kun samfunnstrender.

Q: Hvordan henger et forbruksbasert klimaregnskap  sammen med målene i Parisavtalen?

Parisavtalen gir kun forpliktelser på regionale utslipp – det vil si de direkte utslippene som genereres av næringsliv, transport og energiproduksjon innenfor et lands grenser. Ducky sitt forbruksbaserte klimaregnskap beregner klimapåvirkning fra et forbrukerperspektiv, slik at varer som importeres fra utlandet importerer utslippene skapt under produksjon, og tilsvarende med eksport. Individer er en ofte glemt bit i puslespillet for å nå våre klimamål. Dersom vi engasjerer enkeltpersoner og skaper en motivasjon for bærekraftig forbruk,  vil både direkte og indirekte klimagassutslipp gå raskere ned.

Q: Hvordan henger forbruksbaserte klimaregnskap sammen med FNs bærekraftsmål?

Det forbruksbaserte klimaregnskapet svarer direkte på  disse av FNS bærekraftsmål:
#9 Innovasjon og infrastruktur;  #11 Bærekraftige byer og samfunn; #12 Ansvarlig forbruk og produksjon;  #13 Stoppe klimaendringene; og #17 Samarbeid for å nå målene.
En persons som endrer livsstil og vaner mot et bærekraftig forbruk vil også kunne svare indirekte på andre bærekraftsmål, eksempelvis  #3 God helse. For kommunen og fylkeskommunen vil en sunn befolkning gi seg utslag i reduserte utgifter til helse. 

Q: Hvilken verdi har forbruksbaserte klimaregnskap for “United for Smart, Sustainable Cities”?

U4SSC har et omfattende sett med relativt detaljerte KPIs (Key Performance Indicators). Ducky sitt forbruksbaserte klimaregnskap svarer direkte på flere av disse, og er særlig relevant for byer som er med i det nettverket.

Q: Hvordan henger tallene i et forbruksbasert klimaregnskap sammen med klimagassutslippene som rapporteres av Miljødirektoratet?

Tallene i Folkets Fotavtrykk er beregnet fra et forbruksbasert perspektiv, mens Miljødirektoratet rapporterer om territorielle utslipp, som stort sett består av utslipp fra næringssektorer. Tallene er komplementære – setter man mål for å redusere begge to, vil klimaomstillingen kunne skje fortere og mer effektivt.

Våren 2024 slapp også Miljødirektoratet et forbruksbasert klimaregnskap for Norge. 

Q: Vi har en fabrikk/industri i kommunen, hvordan slår det ut på fotavtrykket?

Det forbruksbaserte klimaregnskapet tar for seg forbruket til alle som bor i kommunen, og derfor er ikke næringslivets strømforbruk eller utslipp med direkte. Dersom produktene til næringslivet kjøpes innenfor kommunegrenser, vil disse utslippene tilegnes innbyggere. Ved å gjøre produkter mer miljøvennlig vil dermed fotavtrykket til alle som kjøper dette produktet gå ned, både de i samme kommune og de i andre kommuner.

Q: Hvorfor har X kommune høyere fotavtrykk enn Y kommune?

Fotavtrykket består av bidrag fra fem kategorier: mat, transport, energi, forbruk av varer og tjenester, og en andel av offentlig forbruk. Når du velger en kommune vil du kunne se fotavtrykket i den kommunen fordelt på disse kategoriene. Ved å samle andre datakilder f.eks i et kartverktøy vil man kunne se unike sammenhenger mellom f.eks fotavtrykk, demografi og tilgjengelig infrastruktur. Spesielt vil man kunne hente unik innsikt for å dele kunnskap når man ser på indikatorer som f.eks antall km en innbygger i snitt kjører personbil. 

Q: Hvordan kan vi som kommune bruke forbruksbasert klimaregnskap i vårt klimaarbeid?

Vanligvis tar det mye ressurser å innhente underlagsdokumentasjon som er nødvendig for å lage gode planer.  Ducky sitt forbruksbaserte klimaregnskap gir et ferdig beregnet tallgrunnlag, som sparer denne ressursbruken. Det gjør at kommunen kan inkludere forbruker-perspektivet i sine klimaplaner – og budsjett fra dag én. Innsatsen kan da heller brukes på medvirkning og implementering – som er nøkkelen til å lykkes med klimaplan.

Kommunen kan se hvilke av de fem kategoriene mat, transport, energi, forbruk av varer og tjenester, og andel av offentlig forbruk som har mest utslipp, og innrette innsatsen sin mot disse. I klimaregnskapet rapporterer man på de samme kategoriene. 

Dersom man også velger å benytte indikatorer og mer detaljerte data innenfor mobilitet kan man også jobbe mer testbasert og datadrevet mot konkrete mål, og samarbeide på tvers av avdelinger mot samme mål.

Q: Hvordan kan et forbruksbasert klimaregnskap brukes til innbyggerinvolvering? 

Målet med innbyggerinvolvering er å bevisstgjøre og engasjere befolkningen; hva de kan bidra med for at kommunen skal nå sine klimamål, og hva kommunen kan gjøre så det blir lettere for innbyggerne å ta klimavennlige valg i hverdagen. Dersom et forbruksbasert klimaregnskap på nabolagsnivå visualiseres og kommuniseres mot innbyggere blir det mulig å synliggjøre lokal status og da også invitere til samhandling for å redusere fotavtrykket.

Når man også har oppdaterte indikatordata vil man kunne lansere målrettede holdningskampanjer og se effekten av dem måneden etter.  Kommuner kan også få tilgang til Ducky Challenge for å engasjere både ansatte og innbyggere i klimakampanjer som bidrar til effektiv vaneendring på en artig måte. Kontakt Ducky for mer informasjon.

Q: Hvordan kan et forbruksbasert klimaregnskap brukes til innbyggerinvolvering?

Målet med innbyggerinvolvering er å bevisstgjøre og engasjere befolkningen; hva de kan bidra med for at kommunen skal nå sine klimamål, og hva kommunen kan bidra til at det blir enklere for innbyggerne å ta mer klimavennlige og miljøvennlige valg i hverdagen. Dersom et forbruksbasert klimaregnskap på nabolagsnivå visualiseres og kommuniseres mot innbyggere blir det mulig å synliggjøre lokal status og da også invitere til samhandling for å redusere fotavtrykket.
Når man også har oppdaterte indikatordata vil man kunne lansere målrettede holdningskampanjer og se effekten av dem måneden etter.  Kommuner kan også få tilgang til Ducky Challenge for å engasjere både ansatte og innbyggere i klimakampanjer som bidrar til effektiv vaneendring samtidig som det er gøy. Kontakt Ducky for mer informasjon.

Q: Hvordan kan jeg som enkeltperson bidra til at fotavtrykket går ned?

Ditt fotavtrykk består av fem deler: mat, transport, energi, forbruk av varer og tjenester og andel av offentlig utslipp. Alle kan gjøre noe, og avhengig av din nåværende livsstil vil noen endringer være lettere enn andre.

Innenfor mat kan du velge lokal mat av høy kvalitet og redusere matsvinn, og inntak av kjøtt- og meieriprodukter. Innenfor transport kan du velge kollektivt eller gå når det er mulig, reise kortere på ferie, eller bytte ut dieselbilen med elbil eller sykkel. For energi kan du gjøre energibesparende tiltak som å installere varmepumpe eller etterisolere huset, eller spare strøm ved å redusere bruk av elektriske apparater. Innenfor forbruk, kan du kjøpe varer av høy kvalitet, og reparere de gjenstandene du har, og velge tjenester framfor produkter.

Offentlig utslipp har med hvordan kommunen og staten bruker penger til å investere i infrastruktur, så her kan du utøve stemmeretten til å påvirke utfallet.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva du kan gjøre for å redusere fotavtrykket ditt. 

Q: Kan innbyggere sjekke sitt individuelle fotavtrykk? 

Det er i dag mulig å la innbyggere beregne sitt personlige fotavtrykk med Ducky sin enkle klimakalkulator.