I denne artikkelen har vi samlet ofte stilte spørsmål knyttet til Climate Reporting.
Hva er SAF-T-kontoer?
SAF-T-kontoer må være tilgjengelig i regnskapet dersom Skatteetaten ber om det. All norsk regnskapsprogramvare kan derfor eksportere ut en standardisert SAF-T-rapportfil. SAF-T-kontoer kan brukes som grunnlag for et enkelt, men komplett og sammenlignbart klimagassregnskap.
Hvert regnskapssystem står ansvarlig for SAF-T ID kategorisering i sitt system, og regnskapsfører eller økonomiansvarlig kan enkelt aktivere en automatisk kategorisering av SAF-T konto ID.
Hva er scope 1, 2 og 3?
GHG protokollen er et av de mest brukte rapporteringsformatene i EU, med tre kategorier (scopes), slik at virksomheters utslipp kan sammenliknes på tvers av landegrenser og bransjer.
- Scope 1 inneholder alt av direkte utslipp fra virksomhetens eiendeler (som brenning av kull eller drivstoff eller utslipp av andre klimagasser)
- Scope 2 inneholder alt av indirekte utslipp knyttet til energibruk i virksomheten (gjerne strømbruk i bygg, fjernvarme og lading av elektriske kjøretøy)
- Scope 3 er alle andre indirekte utslipp - for eksempel innkjøp og salg av produkter og tjenester i leverandørkjeden, eller ansattereiser.
Hvordan beregnes klimagassutslipp fra regnskapet?
Klimagassutslippene konverteres per konto i regnskapet. Standardkontoer knyttes opp til SAF-T konto i regnskapet som benyttes for å tillegge en utslippsfaktor for klimaregnskap for virksomheten.
Hvilke databaser bruker dere?
For spend-metoden (penger-brukt-tilnærming) benytter i all hovedsak Exiobase 4, for å tilegne kontoer en utslippsfaktor. Noen få forbruksbaserte utslippsfaktorer beregnes ved å bruke en bottom-up-tilnærming, der vi kombinerer utslipp basert på livssyklusanalyser og tilsvarende pris- og forbruksdata, for å beregne utslippene per forbruksenhet. Les mer i vår tekniske dokumentasjon her.
Benytter dere produkt- eller sektorbasert tilnærming for å estimere utslipp?
I Exiobase 4 er det to tilgjengelige sett med input-output modeller og utslippsfaktorer:
- Transaksjoner mellom industrier (IXI)
- Dette datasettet sier noe om hvor mye en industri leverer eller kjøper fra en annen industri
-
- Klassifisert i 163 NACE-kategorier, som tilsvarer næringskodene som brukes av Brønnøysundregisteret
- Transaksjoner mellom produkter (PXP)
-
- Dette datasettet sier noe om hvor mye av et produkt er brukt til å lage andre produkter
-
- Klassifisert i 200 CPA-produkt-kategorier
Ducky benytter PXP modellen for beregning av utslipp på kontonivå i klimarapporteringsverktøyet.
Konto 4000 "Innkjøpte varer og tjenester" er en bred konto. Hva som kjøpes inn vil variere betydelig om du er en liten stålprodusent eller et IT-selskap. Hvordan håndterer dere dette?
Kontoene i regnskapet er delt inn for regnskaps- og skatteformål, som differensierer på ulike momssatser og lignende. Derfor er ikke 4000 kategorien delt inn med mye detaljer for å differensiere klimautslipp.
Regnskap Norge tilbyr nå en oppdatert gratis kontomal som inneholder mange kontoer relevant for bærekraftsrapportering, som dere kan benytte frivillig. Hvis flere IT-systemer og regnskapshus tar i bruk standarden vil vi også gjøre det.
I områder hvor det er behov for prosjektregnskap, er det anbefalt å lage egne kontoer i regnskapet for råvarer som benyttes mye i prosjekter, eksempelvis “4002 - stål”. Vi ser at noen bransjer har særlig behov for dette, så det er noe vi har høyt på vårt roadmap og kommer til å utvikle. Da vil vi hente prosjektregnskap direkte fra regnskapssystemet, og produsere rapporter likt med regnskap for virksomheten.